Tennishistorier - en podcast
Lytt her: Spotify - Apple podcasts - Acast - YouTube - RSS
Jannik "Clostebol" Sinner er bare toppen på det overraskende store isberget av doping i tennis. Vi kaster ingen stener men forundrer oss når vi dykker ned i de ulovlige midlers tennishistorie, der vi finner stjerner som John “Horsedope” McEnroe, Richard “Miami Vice” Gasquet og André “Crystal Meth” Agassi. Mange historier, men få av de store blir dømt. Er tennis et dopingparadis?
En gang var det ÉN MANN som bestemte hvem som var best i tennis, lenge før computerstyrt utregning tok over. Vi forteller tennisrankingens historie, fra hemningsløs synsing til kald matematikk. Og er en annen rankingmetode mulig?
Historien om Roger Federer anno 2003 trengte et vendepunkt. ALLE snakket om det gudbenådede talentet som skulle redde tennisen. Så hva ventet han på?
Novak Djokovic kronet karrieren med OL-gull i Paris. Hvor går han herfra? Vi har noen ideer. Casper Ruud er IKKE i en finale på Roland Garros, tross to muligheter. Er det alarmerende?
Den første filma episoden av podcasten er et faktum (se oss på YouTube!), og vi ser bakover på en sommer som er verd å minnes for alle som elsker tennis.
YouTube-versjonen er slik:
I 1987 klatret Pat Cash til topps i Wimbledon på mer enn én måte.
Da matchballen var satt mot Ivan Lendl i finalen, gjorde Cash noe som sikret ham plass i historiebøkene: Han klatret oppover tribunen for å klemme gjengen sin. Establishmentet var "not amused" over at Cash fikk kongefamilien til å vente på ham, men historien er på Cash' side. Vi forteller tribuneklatringens historie, en historie som er et symptom på noe større.
Vi åpner postkassen og finner gull!
Men først må Åsmund lette trykket etter å ha funnet den oppdaterte selvbiografien til John McEnroe, og DU VIL IKKE TRO hva mannen tenker om 84-finalen 30 år etter.
Roland Garros er i gang og vi strekker ut halsen og kommer med dristige spådommer. Send gjerne dine spådommer til post@tennishistorier.no, så er vi ikke alene om å ha rett. Evnt dumme oss ut.
Ingen mann har noen gang spilt så guddommelig tennis som amerikanske John McEnroe gjorde i 1984. Glem mannens temperament for et øyeblikk, året 1984 var sesongen hvor han tok tennisen til ekstreme høyder. McEnroe vant 82 av de 85 singlekampene (96% seire) han spilte i 1984, og 13 turneringer.
Men 1984-glasset vil for alltid være 4 prosent tomt for John McEnroe. Ikke 96 prosent fullt. For det var EN kamp han tapte dette året som fortsatt holder ham våken om nettene, 40 år senere. Og inni var McEnroe trist og frustrert, samme hvor mye han vant. På banen var han stort sett like rasende som han alltid hadde vært.
Hvilke demoner slet geniet McEnroe med? Hvorfor klarte han ikke å nyte suksessen? Bli med tilbake til høyden av John McEnroes geniale tennis, og punktet hvor det så smått begynte å krakelere.
Zendaya (kjent fra Dune-filmene) spiller mot Josh O'Connor og Mike Faist i den nye tennisfilmen Challengers. De to sistnevnte var ungdomskompiser med en lovende karriere på tennisbanen. Bare én av dem ble Grand Slam-mester, og bare én av dem fikk jenta. Samme fyr fikk begge deler. Livet er urettferdig sånn.
Hvor god er filmen egentlig? Hvor troverdig er tennisen og ikke minst forholdet mellom de tre hovedpersonene? Vi diskuterer filmen, med avstikkere til Brad Gilbert, Margot Robbie, Pim-Pim Johansson og kokte kaniner.
Frankrike har flest profesjonelle spillere, flest trenere, flest baner, lange tradisjoner og mye penger. Så hvorfor er de ikke bedre i tennis?
Det er 41 år siden en fransk mann vant en Grand Slam-turnering. Det er 39 år siden de vant Tour de France. Hvorfor klarer de ikke å hevde seg i sportene de oppfant?
Bli med på en reise inn i den franske nasjonalpsyken.
Toppidrett er selvbedrag. Du må tro at du kan og skal vinne, selv om ingen tegn i tiden hinter om det.
Fabio Fognini ankom Masters-turneringen i Monte Carlo 2019 med null grunn til selvtillit. Men med brystkassen godt skjøvet fram og hele nabolaget fra San Remo på tribunen.
Store ting var på gang.
Mens kvinnetennisen struttet av glamour og personligheter i 1999, hadde herretennisen FEM ulike verdensenere i løpet av den sesongen.
En av dem var utbrent. En annen tapte sju kamper på rad rett før han ble forfremmet til verdensener.
Ingen av dem hadde Anna Kournikovas publikumsappell.
Noe måtte gjøres.
Du må være kvalifisert. Deretter må du vinne sju kamper på rad. Det er alt som trengs for å vinne en Grand Slam-turnering. Vi glemmer ofte at tennis er en sport mellom to personer. Du trenger ikke spille fantastisk, du trenger bare å være bedre enn personen på motsatt side av nettet. Bli med tilbake til sommeren 2013.
I hundre var det ikke en gang et spørsmål: Alle tennisslag ble utført med én hånd. Riktig nok var det et par australiere på 1930-tallet som hadde tohåndsbackhand, men de var ekstreme unntak. I 2024 har tohåndsbackhanden blitt totaldominerende, fra barneklassene til verdenstoppen. Hva skjedde?
I denne episoden ser vi nærmere på hvordan tennisens mest elskede slag, enhåndsbackhanden, ble utrydningstruet.
Mens Norge var opptatt av Lillehammer-OL, fotball-VM og EU-avstemning i 1994, feide Pete Sampras de fleste av tennisbanen dette året. Sporten hadde ikke sett en så dominerende spiller på mange år.
Så hvorfor lurte verdens største sportsmagasin på om tennisen var i ferd med å dø?