Tennishistorier - en podcast

Frankrike har flest profesjonelle spillere, flest trenere, flest baner, lange tradisjoner og mye penger. Så hvorfor er de ikke bedre i tennis?


Det er 41 år siden en fransk mann vant en Grand Slam-turnering. Det er 39 år siden de vant Tour de France. Hvorfor klarer de ikke å hevde seg i sportene de oppfant?


Bli med på en reise inn i den franske nasjonalpsyken.

Toppidrett er selvbedrag. Du må tro at du kan og skal vinne, selv om ingen tegn i tiden hinter om det.


Fabio Fognini ankom Masters-turneringen i Monte Carlo 2019 med null grunn til selvtillit. Men med brystkassen godt skjøvet fram og hele nabolaget fra San Remo på tribunen.


Store ting var på gang.

Mens kvinnetennisen struttet av glamour og personligheter i 1999, hadde herretennisen FEM ulike verdensenere i løpet av den sesongen. 


En av dem var utbrent. En annen tapte sju kamper på rad rett før han ble forfremmet til verdensener.


Ingen av dem hadde Anna Kournikovas publikumsappell.


Noe måtte gjøres.

Du må være kvalifisert. Deretter må du vinne sju kamper på rad. Det er alt som trengs for å vinne en Grand Slam-turnering. Vi glemmer ofte at tennis er en sport mellom to personer. Du trenger ikke spille fantastisk, du trenger bare å være bedre enn personen på motsatt side av nettet. Bli med tilbake til sommeren 2013.

I hundre var det ikke en gang et spørsmål: Alle tennisslag ble utført med én hånd. Riktig nok var det et par australiere på 1930-tallet som hadde tohåndsbackhand, men de var ekstreme unntak. I 2024 har tohåndsbackhanden blitt totaldominerende, fra barneklassene til verdenstoppen. Hva skjedde? 

I denne episoden ser vi nærmere på hvordan tennisens mest elskede slag, enhåndsbackhanden, ble utrydningstruet.

Mens Norge var opptatt av Lillehammer-OL, fotball-VM og EU-avstemning i 1994, feide Pete Sampras de fleste av tennisbanen dette året. Sporten hadde ikke sett en så dominerende spiller på mange år. 

Så hvorfor lurte verdens største sportsmagasin på om tennisen var i ferd med å dø?